Isha duke qare, Ti mi fshive lotet e mi, Me shkunde fort duke thene: "Kam per ty nje fillim te ri" E befasuar nga dhurata, E tronditur nga fjala jote, Te pranova ne jeten time, Duke e lene vendin e kesaj bote. Me ty prane o Zot, Nuk ka veshtiresi qe s'e perballoi, Qe kur ty te kam pranuar, Kam harruar fjalet "nuk mundem te vazhdoj" Sepse ti me linde per te ecur, Bera gabim,me korrigjove, Refuzova fjalen tende, Por serisht ne shtepi me ftove. Tani qaj me lot gezimi, Se jeta ime ka ndryshuar, Te dua Zot,je forca ime, Fjala jote eshte dhurata me e cmuar. Autore: JONIDA CELA
|
|
Modifikimi i fundit ( e martė , 17 qershor 2008 )
|